Charlie Bucket er gutten som har lite, men drømmer stort. Han bor i et skrøpelig hus sammen med sine foreldre og besteforeldre, og hver dag går han forbi den mektige sjokoladefabrikken som eies av den gåtefulle Willy Wonka. Når Wonka annonserer en konkurranse der fem gullbilletter skjult i sjokoladeplater gir adgang til fabrikken, forandrer livet seg for Charlie. Historien som mange kjenner fra bok og film, blir en reise inn i en verden av fantastiske oppfinnelser, merkelige skikkelser og moralske prøvelser. Her møter vi barn som lar grådighet og egoisme styre, og en fattig gutt som til slutt viser at godhet kan være det største av alt.
Det er denne klassiske fortellingen Det Gode Teateret nå har gitt seg i kast med, og resultatet er både kjent og nytt på samme tid. Teateret har de siste årene vist vilje til å gå løs på historier som har satt spor i flere generasjoner. Jul i Blåfjell, Brødrene Løvehjerte og Karius og Baktus har alle stått på repertoaret tidligere. Denne gangen er det Charlie og sjokoladefabrikken som får nytt liv, og publikum inviteres inn i en fargerik og musikalsk reise.
En historie i ny drakt
Å sette opp en så ikonisk fortelling er alltid risikabelt. Publikum kommer med sterke minner fra både barndommens høytlesning og de mange filmversjonene. Men Det Gode Teateret har valgt en tilnærming som ikke prøver å kopiere alt vi allerede har sett. Med ny musikk, koreografi og en regi som legger vekt på tempo og lek, blir det skapt et uttrykk som oppleves som friskt. Samtidig er kjernen beholdt: eventyret om drømmer, rettferdighet og barns møte med egne svakheter.
At forestillingen bare spilles tre ganger på Kulturhuset Isak i Trondheim, understreker eksklusiviteten. Her får publikum en opplevelse som både føles lokal og profesjonell.
På innsiden av forarbeidet
Vi var så heldige å få være til stede på prøvene til forestillingen, og det ga et innblikk i hvor mye arbeid som faktisk ligger bak. Man ser hvordan scener blir formet, hvordan sangnumre terpes på, og hvordan regien justeres ned til små detaljer. Det er en intens prosess som krever mye av både erfarne og unge skuespillere. Når man senere ser den ferdige forestillingen, blir det tydelig hvor mye innsatsen i prøveperioden har betydd.
Skuespillerne løfter historien
I rollen som bestefar Joe finner vi Hroar Wold Nordhaug, en skuespiller og komiker som mange trøndere kjenner fra radio, stand-up og tidligere teaterroller. Han gir rollen en lun og humoristisk tone, og bidrar til å holde forestillingen jordnær midt i all fantasien.
Charlie spilles av to unge skuespillere som veksler på å bære hovedrollen: Emil Buseth Rønning (9) og Johanne Dragset Torp (12). Det er imponerende å se hvordan de håndterer dette relativt tunge stoffet. Replikkene sitter, sangene flyter, og begge utstråler en tilstedeværelse som gjør at publikum heier på dem. For skuespillere i så ung alder er dette krevende materiale, men erfaringen fra tidligere produksjoner merkes.
Så er det Willy Wonka selv, spilt av Eine Grøtte Fosshaug (15). Han gir figuren en blanding av leken galskap og kontrollert eksentrisitet. Wonka er en vanskelig rolle – for mye karikatur kan vippe det hele over i det ufrivillig komiske, mens for lite særpreg gjør karakteren flat. Fosshaug finner en balanse som fungerer, og hans erfaring fra roller som Peter Pan og Egon Olsen gjør at han har en tydelig scenisk autoritet.
Et ensemble med bredde
Forestillingen byr på langt flere roller enn de mest kjente. Kristine Sølvberg Hagen, Helle Haugland, Marius Tynning Moen, Kjell Roger Lange og Kari Cecilie Aftret er blant dem som utgjør et sterkt ensemble. Det er tydelig at mange av disse unge skuespillerne har potensial til å ta steget videre til større scener i framtiden. Samspillet bærer preg av at man har jobbet grundig med helheten, ikke bare de mest sentrale rollene.
Det er også verdt å merke seg at forestillingen krever mye koreografisk presisjon. Sangnumrene er flerstemte, og flere av scenene har et rytmisk driv som kunne falt sammen dersom timingen ikke satt. Her viser ensemblet en meget god disiplin.
Scenografi og regi
Sceneløsningene på Kulturhuset Isak er relativt enkle, men blir brukt effektivt. Publikum får opplevelsen av å tre inn i Wonkas verden uten at det blir overdådig. Enkelte scener kunne kanskje hatt enda tydeligere regi for å skape mer dramatisk spenning, men samtidig er det styrken i fortellingen og energien på scenen som driver stykket framover.
Å få se prøveprosessen i forkant, og deretter sluttresultatet, gir et ekstra perspektiv: det viser hvor bevisst teateret har vært på å bruke ressursene sine smart. Forestillingen er ikke prangende, men den er gjennomarbeidet.
Helhetlig opplevelse
Det Gode Teateret har med Charlie og sjokoladefabrikken lykkes i å lage en forestilling som fungerer for flere generasjoner. Barn får oppleve en historie som er både morsom og spennende, mens voksne kan nikke gjenkjennende til moralene som ligger under. Forestillingen balanserer mellom det kjente og det nye, og selv om enkelte deler kunne hatt mer kraft, er helheten solid.
Det er også verdt å se på hva teateret har på vei videre. Denne vinteren skal de ut på turné med Jul på Månetoppen, og i mars 2026 planlegges Jungelboken. For alle som har vokst opp med disse fortellingene, er det tydelig at Det Gode Teateret satser på å treffe både nostalgi og nye publikummere.
Konklusjon
Charlie og sjokoladefabrikken er en fortelling som nesten alle kjenner. Nettopp derfor er det krevende å gjøre den til noe eget. Det Gode Teateret lykkes i stor grad med dette, og presenterer en forestilling som er både underholdende og gjennomarbeidet. Den er ikke uten små svakheter, men summen av gode prestasjoner, solid ensemblearbeid og en frisk innpakning gjør at publikum kan gå ut med en følelse av å ha opplevd ekte teaterglede.
For de som har mulighet til å se forestillingen på Kulturhuset Isak, er anbefalingen klar: dette er en teateropplevelse som er verdt å få med seg.
