Det var ikke bare kamplyden som fylte Kolstad Arena lørdag 5. oktober – det var også et hav av smil, jubel og en ekstra god dose hjertevarme. For denne kvelden handlet ikke bare om håndball. Kolstad inviterte Bækkelaget Elite til dyst, men de inviterte også hele salen til å delta i en viktig markering: Rosa sløyfe-aksjonen.
Og ja – Kolstad stilte i rosa og hvitt! Et syn som først fikk mange til å kikke to ganger. Noen lo og lurte på om vaskemaskinen hadde gått amok, men sannheten var langt hyggeligere: Dette var et lag som stilte opp for en god sak – med stolthet, farger og glimt i øyet.
1095 på tribunen – midt i Rosenborg-feberen
At det ble en stemningsfull kveld, er nesten en underdrivelse. For selv med Rosenborg-kamp på Lerkendal samtidig, valgte hele 1095 tilskuere å ta turen til Kolstad Arena denne lørdagen. Det sier litt om hvor sterkt håndballen nå står i Trondheim.
Publikum skapte en ramme som var både varm og intens – en sånn stemning som gjør at man kjenner det krible i magen. Her ble det heiet, ropt og klappet, og da Kolstad-spillerne entret banen i rosa, reiste store deler av tribunen seg i applaus.
Dommerduoen som stjal showet
Før vi kaster oss ut i selve kampen, må vi dvele litt ved to personer som fortjente mer oppmerksomhet enn de kanskje fikk. Kampens dommere, Antonie Seierstad Dale og Rebecca Røsberg Skjold, begge bare 25 år gamle, ledet kampen med en trygghet og autoritet som imponerte.
De måtte bokstavelig talt se opp på flere av Kolstad-gutta når de delte ut advarsler, men de gjorde det med stålkontroll og selvtillit. Det var rett og slett forfriskende å se en ung dommerduo styre en eliteseriekamp med så mye ro og besluttsomhet.
Som en tilskuer bemerket med et smil: «Hvis flere herredommere hadde hatt den samme isen i magen, hadde kanskje all sutringen på banen vært historie!»
En start som vakte nerver
Så – over til kampen. Kolstad kom på banen i uvante farger, og det virket nesten som om det forvirret dem litt i starten. For etter bare ett minutt og 23 sekunder smalt Bækkelagets Emil Havsgård inn kampens første scoring. Og slik gikk det slag i slag – 1–1, 1–2, 2–2…
De første 13 minuttene ble en klassisk bølgekamp, der begge lag byttet på å ta føringen. Publikum holdt pusten, men samtidig var det en følelse i hallen av at Kolstad hadde mer på lager. Det tok bare litt tid før det løsnet.
Kolstad finner rytmen
Etter hvert begynte Kolstad-maskineriet å vise hvorfor de troner øverst på tabellen. Med hurtige kombinasjoner, solide avslutninger og et bakspill som stadig fant åpninger i Bækkelaget-forsvaret, dro hjemmelaget sakte men sikkert ifra.
Ved pause sto det 17–11 på tavla. Publikum kunne lene seg litt tilbake, puste ut – og kanskje unne seg en kaffe og et smil. For dette så virkelig lovende ut.
En kamp med glød
Andre omgang startet med en litt annen energi. Bækkelaget kom mer aggressivt ut, og i noen minutter kunne man kjenne nervene dirre i hallen. Kolstad så ut til å miste rytmen, men hver gang gjestene nærmet seg, svarte Kolstad med mål, redninger og tempo.
Da sluttsignalet lød, sto det 32–27 til Kolstad. Seier, glede og applaus runget gjennom hallen. Det var en sånn kamp som gjør at man smiler litt ekstra når man går ut døra. Ikke bare fordi laget vant, men fordi hele arrangementet – med rosa drakter, unge dommere og positiv energi – ga en følelse av samhold.
Laget bak suksessen
Hva som egentlig skjer i garderoben til Kolstad mellom omgangene, vet bare Stian Gomo og Christian Berge. Men én ting er sikkert: de to har klart å bygge et lag som både spiller og opptrer med stolthet. Det oser profesjonalitet, men samtidig menneskelighet – det er lett å like Kolstad.
Publikum merker det også. I Kolstad Arena er det alltid plass til latter, klapp og trommer. Og kanskje er det derfor klubben vokser så raskt – både i resultater og i hjerter.
Et blikk fremover – Aalborg neste
Men tid til å hvile er det lite av. Allerede onsdag 8. oktober venter en ny utfordring. Da er det Aalborg som står på motsatt side – i selveste Trondheim Spektrum.
For de som husker fjorårets kamp mot Aalborg, vet man hva som står på spill. Den gangen tapte Kolstad med ett mål – ett eneste mål! – i en kamp som fortsatt sitter i minnet hos mange supportere. Nå får laget sjansen til revansje, og det foran hjemmefansen.
Aalborg er ingen lettvekter. De nådde kvartfinalen i Champions League i fjor, og kommer til Trondheim med ambisjoner. Men som vi har lært: undervurder aldri et Kolstad-lag som spiller hjemme.
La oss fylle hallen – igjen!
Så spørsmålet nå er enkelt: Skal vi fylle Spektrum med rødt og hvitt? Det burde ikke være nødvendig å spørre engang. Kolstad har vist at de spiller for mer enn poeng. De spiller for hverandre, for fansen, for fellesskapet – og, denne helgen, for en god sak.
Når et lag tør å bytte ut fargene sine for å vise støtte, og samtidig leverer en kamp med både spenning, humor og hjerte, da fortjener de all den støtten de kan få. Så finn fram skjerfet, tromma, stemmen og vennene – for neste kamp kan bli legendarisk.
Og husk: det er greit at Kolstad spiller i rødt. Da synes ikke blodet så godt når kampen blir tøff.
Men det viktigste?
I Kolstad Arena og Trondheim Spektrum renner det ikke blod. Der renner det engasjement, glede og samhold. Og det, mer enn noe annet, er grunnen til at man alltid gleder seg til neste kamp.
