Høsten har for alvor lagt seg over Trøndelag. Løvet gulner utenfor,mørket begynner å vise seg utenfor vinduene – og inne i Kolstad Arena er håndballsesongen i gang for fullt. Byåsen Håndball står foran en ny epoke, med Ane Victoria Ness Mällberg som trener og en spillergruppe som har kjent på både medgang og motgang. Etter en krevende fjorårssesong handler det nå om å bygge stein på stein, og kampen mot Tertnes ga både påminnelser om gamle utfordringer – og løfter om noe nytt.
En start med bismak
Kampen åpnet med et lite sjokk for hjemmelaget. Etter drøye to og et halvt minutt satte Tertnes inn sitt første mål. Byåsens Emma Eklo forsøkte å svare raskt med et langskudd, men det ble effektivt plukket ned av gjestene. I løpet av få sekunder raste Tertnes fremover, og Stella W. Kruuse satte inn 0–2. Like etter fikk Byåsens Fride Lunne Mastad sin sjanse, men også det forsøket ble reddet.
Og så – der var hun igjen. Kruuse. På nytt var hun gjennom og sørget for 0–3 før fire minutter var spilt. Byåsen-tilhengerne kunne ikke gjøre annet enn å trekke pusten dypt og håpe at dette ikke skulle bli en reprise på tidligere kamper hvor laget falt tidlig av lasset.
Byåsen finner rytmen
Det tok nesten 18 minutter før Byåsen virkelig våknet. Fra da av ble kampbildet mer balansert, og publikum kunne se at samspillet gradvis satt bedre. Hver ballberøring hadde plutselig mer trøkk, og forsvarsspillet ble strammere.
Likevel gikk Tertnes til pause med en knapp 19–18-ledelse. På tribunene ble det summet om at dette «kunne gå begge veier». For der Byåsen tidligere ofte hadde slitt med å holde intensiteten oppe, var det nå noe annet som skinte gjennom. Jentene virket rett og slett til å ha et ekstra gir liggende klart i lomma.
Intensitet og temperatur
Andre omgang bød på håndball slik man liker den: høy fart, intense dueller og et dommerteam som fikk mer enn nok å holde henge fingrene i. Dommerne Eskil Ahn Braseth og Magnus Muri Nygren måtte flere ganger ta tydelige samtaler med spillerne, og fem to-minuttere ble delt ut i løpet av kampen.
For Byåsens del var det Live Sønstebø som måtte sette seg på benke rekka to ganger, mens Tertnes delte sine utvisninger på Henriette Espetvedt Eggen, Fanny Skindlo og Nora Evelina Cecilia Rosenberg. Det var øyeblikk hvor trenerparet til Tertnes hadde sine egne, tydelige meninger om dømmingen, og engasjementet var så synlig at publikum til tider virket vel så underholdt av benken som av det som foregikk på banen.
Publikum fikk valuta for pengene
416 tilskuere hadde funnet veien til Kolstad Arena denne kvelden, og de fikk et oppgjør som leverte på underholdningsfronten. Spillet bølget frem og tilbake, og spenningen holdt seg helt inn. Med kun sekunder igjen på klokka var stillingen 31–31, og det hele kunne vippe begge veier.
Så, med 14 sekunder igjen, satte Tertnes inn det som skulle bli kampens siste mål. Sluttresultatet ble 32–31 til gjestene, et marginært tap som likevel ikke føltes som en total nedtur for Byåsen.
Et lag med potensial
Byåsen viste i denne kampen at gamle utfordringer fremdeles kan dukke opp. Pasningsfeil og øyeblikk av nøl satte dem tilbake i avgjørende situasjoner. Men samtidig: når laget først fant rytmen, viste de at potensialet er langt større enn det som kom til uttrykk på tavla ved kampslutt.
Det er nettopp dette som gir grunn til optimisme. I stedet for å kollapse da motstanden ble tøff, tok laget grep, fant energien – og løftet seg. At Tertnes til slutt stakk av med seieren, ble mer en påminnelse om hvor små marginene er i topphåndball, enn en dom over Byåsens evner.
Blikket mot neste oppgjør
For Byåsen er det kort tid til neste sjanse. Allerede 3. september står NM Senior Kvinner på programmet, med kamp mot Utleira i Utleirahallen. I NM serien har laget gode minner – i forrige kamp mot Melhus i Melhushallen kjørte de over motstanderen med hele 36–16. Det var en forestilling som fikk spillerne til å smile bredt og publikum til å klappe ekstra høyt.
Spørsmålet nå er om Byåsen kan gjenta en slik prestasjon. Kan toget igjen gå i full fart gjennom motstanden? Eller blir det mer av den nervepirrende typen kamp, hvor publikum sitter med hjertet i halsen helt til siste sekund?
En ny høst med nye muligheter
Kolstad Arena viste denne kvelden hvorfor håndball fortsetter å engasjere. Det er intensiteten, tempoet og følelsen av at alt kan skje på få sekunder som gjør sporten til en publikumsmagnet. Byåsen har ennå ikke alle brikkene på plass, men stein for stein bygges noe som kan bli både solid og spennende.
Og når høstregnet igjen siler ned neste gang Byåsen entrer banen, er det mange som vil være klare i hallen – med skjerf, jubelrop og en god porsjon tålmodighet. For hvis noe ble tydelig mot Tertnes, så er det at dette laget har både vilje og kraft til å gjøre denne sesongen til mer enn bare et forsøk.
