Som mange vet, leter vi i Sport og Scene etter de ufortalte historiene. De små øyeblikkene som i utgangspunktet kan virke ubetydelige, men som i det større bildet forteller noe om hva for eksempen idrett egentlig handler om. Nettopp en slik historie fikk vi oppleve i Kolstad Arena 23. september – en Tirsdag ettermiddag hvor håndballgleden sto i sentrum.
For mange av oss som bor på sørsiden av Trondheim er Kolstad nesten synonymt med Kolstad Håndball herrer, laget som har tatt Eliteserien med storm og fylt hallene de siste årene. Men visste du at Kolstad også har ikke bare ett men hele to damelag? Ikke i toppen, men på et nivå hvor idrettsglede, initiativ og samhold betyr minst like mye som resultatene på tavla.
Denne dagen var det klart for Kolstad 2 sin aller første kamp i 5. divisjon kvinner, NTE Midt-Norge-serien – avdeling 02. Motstander: Charlottenlund 3.
En fersk start – med forventning
Å bygge et nytt lag er aldri enkelt. Kolstad 2 består av spillere med ulik bakgrunn, noen med flere år i håndballen, andre som nærmest har funnet tilbake til idretten. Derfor var det vanskelig å vite hva man kunne forvente. Ville de stå distansen? Ville erfaringen til Charlottenlund 3, som allerede hadde en kamp bak seg, bli for mye å håndtere?
På motsatt banehalvdel sto altså et lag som bare tre dager tidligere slo Rapp 2 med ett eneste mål. Rutine og samspill talte for Charlottenlund, mens Kolstad hadde publikum (som var ca 50 i tallet), entusiasme – og nysgjerrigheten som følger et debuterende lag.
Elisa Høvik – liten, lett og lynrask
Fra første stund viste Kolstad at de ikke var kommet for å stå med lua i hånda. De satte fart i spillet, viste initiativ i forsvar – og framfor alt: De turte å gå på mål.
En spiller skilte seg særlig ut: Elisa Høvik, som med sin beskjedne fysikk i utgangspunktet ikke ser ut som en typisk håndballspiller. Liten og lett, men lynrask og fryktløs. Hun var overalt på banen, jaget baller, satte fart i angrepene – og scoret hele fire mål i sin debut. Et tydelig eksempel på at håndball handler minst like mye om vilje og tempo som om høyde og tyngde.
En kamp som levde
Kampen ble både intens og underholdende. Til tross for at Kolstad er ferske, hang de godt med fra start og fant rytmen utover i første omgang. Publikum på tribunen aplauderte, og på benken satt jubelen løst når laget gang på gang brøt gjennom Charlottenlund-forsvaret.
Dommerduoen Riad Faisal Darwich og Kjell Arne Bolkan fikk sitt å gjøre. Med både advarsler og to-minuttere utdelt, var det tydelig at temperaturen inne i hallen var langt høyere enn den kjølige høstlufta utenfor.
Et resultat å bygge på
Da sluttsignalet lød, sto det 22–18 til Kolstad 2. En sterk seier i lagets aller første kamp – og en markering av at de er kommet for å skape bølger i divisjonen.
Resultatet ga ikke bare to poeng. Det ga også bekreftelse på at satsingen på et nytt damelag var riktig. For spillerne ble dette en opplevelse som vil huske, og for Kolstad som klubb et bevis på at bredden er minst like viktig som toppen.
Mer enn bare tall på tavla
Det er lett å måle idrett i mål og poeng, i seire og tap. Men ser man litt dypere, handler det om noe langt mer. Kolstad 2 er et eksempel på hvordan nye lag kan gi unge og voksne muligheten til å være en del av et miljø, treffe mennesker og dele opplevelser – uansett hvilket nivå de spiller på.
For hva hadde norsk toppidrett vært uten bredden? Uten de små klubbene, de lavere divisjonene, de som trener for å ha det gøy? Uten alle disse hadde vi heller ikke hatt Eliteserien, Champions League eller landslag.
Trondheim som idrettsby
Det er ikke bare Kolstad-herrene som setter Trondheim på kartet. På damesiden har vi Byåsen, som i årevis var et av Norges sterkeste lag. På isen finner vi Nidaros Hockey i toppen, og Rosenborg Hockey som stadig tar nye steg oppover. Ser man utover, finnes det knapt en idrettsgren som ikke har livskraft i trønderhovedstaden.
Men like viktig er de små initiativene – som Kolstad 2 – som minner oss på hvorfor vi driver med idrett i utgangspunktet. Ikke for pokaler eller overskrifter, men for fellesskap, glede og mestring.
En påminnelse til oss alle
Når vi ser Kolstad 2 løpe ut på banen, blir vi minnet om at alle lag må starte et sted. At de største klubbene en gang var små, og at den første kampen ofte betyr mer enn man tror.
For noen var denne Tirsdagen en håndballkamp i 5. divisjon. For spillerne på banen var det starten på noe nytt, en historie som kan vokse seg større i årene som kommer. For oss på tribunen var det en påminnelse om at idretten er for alle – enten du heier fra sidelinjen, spiller i eliteserien, eller kaster deg inn i ditt aller første angrep i Kolstad-drakta.
Så neste gang du hører om en kamp i de lavere divisjonene, stopp opp et øyeblikk. Kanskje er det nettopp der de mest inspirerende historiene skjuler seg.
