Lørdag 23. august ble Trondheim forvandlet til et lite episenter av både ingeniørkunst, skapertrang og en god porsjon galskap. Festningen var startpunktet, Bakklandet målstreken, og mellom disse to punktene lå 800 meter forventning, spenning – og en løype som skulle vise seg å være like nådeløs som den var underholdende. For Red Bull Olabil hadde inntatt byen, og med det fulgte en strøm av både fargerike kreasjoner og engasjerte tilskuere.
Selv om høstluften bar preg av regn som lurte i horisonten, var stemningen på parkeringsplassen ved Festningen alt annet enn grå. Der samlet deltakerne seg, ivrige barn løp mellom de mange kjøretøyene og kommenterte høylytt på alt fra form til farger. Her var alt tillatt – det viktigste var at det hadde hjul og kunne rulle ned bakken. Noen farkoster bar tydelig preg av timer med tegnebrett, vater og sveiseapparat, mens andre hadde mer til felles med improviserte 80-tallsprosjekter i en garasje: «Hva kan gå galt, så lenge hjulene ruller?»
En nostalgisk tilbakeblikk
For mange voksne tilskuere vekket synet minner fra barndommens olabil-eventyr. De fleste husker vel hvordan kreativiteten var større enn ingeniørkunsten. Barnevognhjul, en fjøl, og en bolt som styring – mer skulle det ikke til for å skape det som i beste fall minnet om et kjøretøy. At skrammelverket som oftest krevde både sterke rygger og en villig kompis til å dytte, var ikke så nøye. Det viktige var følelsen av fart – og, når uunngåelige skrubbsår dukket opp, å lære kunsten å bruke bandasje.
På Festningen denne lørdagen var det imidlertid en annen standard som møtte publikum. Mange av olabilene så rett og slett profesjonelle ut, som små kunstverk på hjul. Men det skulle raskt vise seg at selv den mest forseggjorte fasaden kunne skjule skjøre konstruksjoner.
Når hjul faller av
For etter hvert som løpet kom i gang, ble publikum vitne til en parade av både velfungerende doninger og kreative sammenbrudd. Noen biler suste elegant ned bakken, tilsynelatende upåvirket av svinger og ujevnheter. Andre endte med å miste hjul halvveis, eller måtte se deler hoppe av og etterlate seg små metalliske minner på asfalten. Akslinger knakk, karosserier spratt – og det hele ble møtt med applaus og latter fra tilskuerne. For det var nettopp dette som gjorde løpet underholdende: at uansett hvor mye innsats som var lagt ned, hadde tyngdekraften og fysikkens lover alltid det siste ordet.
Red Bull har aldri arrangert et tilsvarende løp i Trondheim før, og været kunne ha blitt en utfordring. Men selv om mørke skyer truet, holdt regnet seg unna, og temperaturen gjorde det behagelig både for publikum og deltakere. Folkemengden var solid, og stemningen god. Enkelte bemerket riktignok at pausene mellom bilene ble litt lange for 5 åringen som hang over sperre gjerdet, men de fleste tok seg tid til både skravling og latter i ventetiden.
Et byarrangement med bred appell
Det som gjorde sterkest inntrykk, var kanskje hvordan arrangementet trakk til seg et bredt spekter av publikum. Barnefamilier, ungdomsgjenger og voksne entusiaster sto side om side og heiet. For barna var det nærmest magisk: biler som så ut som kuer, vikingeskip eller verksted kister på hjul kom rullende forbi. For de voksne var det like mye gleden over å se hvordan fantasi og håndverk møttes – med mer eller mindre vellykket resultat.
At det hele fant sted i hjertet av Trondheim ga en ekstra dimensjon. Publikum kunne velge å rusle tilbake til Festningen for mer utsikt og historisk atmosfære, eller vandre ned til sentrum for å fylle på energilagrene. Og ut fra køene som raskt dannet seg, hørtes det tydelig at både McDonald’s og Burger King fikk en merkbar omsetningsøkning denne dagen.
Mer enn bare et løp
Det er lett å tro at et olabil-løp bare handler om å komme først i mål, men Red Bull-arrangementet viste at det egentlig handlet om fellesskap og kreativitet. Deltakerne hadde brukt uker og måneder på å bygge, teste og pynte sine kreasjoner. Noen kom med gjennomtenkte konstruksjoner, andre med humoristiske innslag som fikk publikum til å trekke på smilebåndet allerede ved start. Uansett nivå ble de møtt med like mye applaus.
Denne kombinasjonen av konkurranse og show, av alvor og lek, traff en nerve hos trønderne. Det var tydelig at dette var mer enn bare et løp – det var et byarrangement som samlet folk og ga en felles opplevelse av både spenning og moro.
En debut som frister til gjentakelse
Når siste bil hadde passert målstreken, og lyden av jubel gradvis ble erstattet av småprat og latter i folkemengden, var det få som gikk hjem skuffet. Barnefamilier tok veien videre inn mot sentrum, ungdomsgjenger ble stående og mimre om favorittbilene, mens noen voksne kanskje allerede begynte å legge planer for neste års bygg. For selv om alt ikke gikk på skinner, var opplevelsen helhetlig positiv.
Red Bull hadde lykkes i å skape et arrangement som både underholdt og inspirerte. At det til tider ble litt langdrygt, og at enkelte biler falt mer fra hverandre enn de rullet, var egentlig bare med på å understreke sjarmen.
Så hva sitter man igjen med? Jo, et klart inntrykk av at Trondheim kledde rollen som vertskap for denne type arrangement. Det var moro, det var kreativt, og det var samlende. Og til alle som vurderer å melde seg på neste år: begynn planleggingen nå. For hvis én ting ble tydelig denne lørdagen, så er det at en olabil aldri blir så god som i fantasien – men det er nettopp det som gjør løpet verdt å oppleve.
