Høsten banker på døra, og med den ruller også håndballsesongen sakte, men sikkert i gang. For Byåsen-jentene var det ingen tvil om at de var klare til å sette standarden fra start. I den første kampen i Trondheim-regionen sto Melhus på motsatt banehalvdel, og det som på forhånd kunne lukte litt av lokaloppgjør, endte med en ren maktdemonstrasjon. Da sluttsignalet gikk, sto det hele 36–16 til Byåsen, og publikum i hallen hadde fått se et lag som allerede tidlig i sesongen fremsto som både samspilte og målbevisste.
Kampen åpnet likevel forsiktig. Byåsen har tidligere hatt en tendens til å bruke litt tid på å komme ordentlig i gang, og denne kvelden var intet unntak. Melhus tok initiativet etter knappe fire minutters spill, da Hedda Kojan Sæther satte inn kampens første scoring. Det skapte et lite støkk hos Byåsen, som virket å trenge akkurat den påminnelsen for å finne rytmen. Og svaret kom umiddelbart: under ett minutt senere smalt Johanna Dahl Haugan ballen i nettet, en spiller som allerede i debuten mot Haslum i februar viste at hun er en å regne med.
Så fulgte en ny Melhus-scoring, denne gangen signert Guro Skjærvold, og plutselig hadde Melhus to mål mot ett – og et lite håp om at dette kunne bli en tett affære. Men akkurat der våknet Byåsen for alvor. Det som til da hadde vært en forsiktig start, ble brått forvandlet til et tog uten bremser. Byåsen dundret i vei, og Melhus ble stående igjen på perrongen uten mulighet til å henge seg på.
Dommerne Pål Alexander Valbjør og Sigurd Bangstad hadde mer enn nok med å holde følge, for spillet gikk i ett tempo som gjorde at det meste av aktiviteten foregikk mot Melhus-målet. Byåsen fant hverandre med presise pasninger, bevegelsene satt som de skulle, og viktigst av alt: spillerne snakket sammen, dirigerte, justerte og spilte som et kollektiv.
For som alle som har fulgt håndball vet: det hjelper ikke å ha gode enkeltspillere hvis laget ikke fungerer som en helhet. Det er samspillet, relasjonene og evnen til å løfte hverandre som skaper resultater. Og i denne kampen viste Byåsen at sommerens treninger og justeringer under trener Ane Victoria Ness Mallberg allerede har båret frukter. Laget virket mer harmonisk, mer bevisste på hverandre – som et orkester der alle instrumentene plutselig er stemt i samme toneart.
Melhus kjempet det de kunne, men ble etter hvert presset tilbake og havnet i stadig større trøbbel. Byåsen stengte effektivt bakover, samtidig som de kontret med fart og presisjon. For publikum ble det etter hvert en underholdende oppvisning, der smilet satt løst både på benken og blant de fremmøtte på tribunen.
Når et lag opplever slike kamper, kan det være fristende å si at det hele var enkelt fordi motstanden ikke holdt nivået. Men denne seieren var mer enn bare et resultat av ulik kvalitet. Byåsen viste et samhold og en energi som har manglet i perioder tidligere. Den største forskjellen var kanskje hvordan spillerne tok ansvar på hver sin måte, men samtidig aldri glemte helheten. Alle var en del av angrepsmaskineriet, alle jobbet i forsvar – og sammen ble de en enhet som Melhus aldri fant løsningen på.
At seieren ble så stor som 20 mål er i seg selv et signal. Ikke bare til Melhus, men også til de andre lagene i REMA 1000-ligaen som Byåsen etter hvert skal møte: Byåsen er i ferd med å finne formen, og det ser ut til å bli vanskelig å stoppe dem dersom dette nivået opprettholdes.
Etter kampen var det lett å lese gleden i ansiktene på spillerne, men også på trenerbenken. For Mallberg var dette en bekreftelse på at de grepene som er tatt i oppkjøringen, fungerer. Samtidig er hun for erfaren til å la seg rive helt med – det er tross alt tidlig i sesongen, og nye prøvelser venter allerede om kort tid.
Neste utfordring er Tertnes, som kommer til Kolstad Arena 31. august klokken 19:15. Det blir et helt annet oppgjør, med større krav til tempo, struktur og disiplin. Men for Byåsen er dette nettopp den inngangen de trengte. Ikke bare på grunn av resultatet, men på grunn av måten seieren ble sikret på. Det gir tro, motivasjon og selvtillit inn mot kampene som venter.
For Melhus ble det en tung kveld. De møtte et lag i toppslag, og fikk erfare hvor nådeløst det kan være når man ikke klarer å svare på trykket. Samtidig skal laget ha ros for at de forsøkte, de ga aldri helt opp, og de viste glimt av kvalitet. Erfaringen vil være nyttig å ta med seg videre, og kampene fremover vil gi nye muligheter.
For publikum ble det derimot en festaften. Byåsen leverte både fart, kraft og mål i bøtter og spann. 36 scoringer er et tall som gir grunn til optimisme, og kanskje aller mest gledelig: de kom fordelt på mange spillere. Det viser bredden i troppen, og gir håp om at laget har flere strenger å spille på når motstanden blir tøffere.
Byåsen kunne med andre ord ikke bedt om en bedre start på sesongen. Hvis dette bare var første stopp på toget, kan reisen videre bli både morsom og lang. Og én ting er sikkert: med håndball som dette er det all grunn til å ta turen til hallen når Byåsen entrer banen igjen.
