I Trondheim sommeren 2025 er gatene fulle av biler som glinser i sola. Men én skiller seg ut. Mellom moderne SUV-er og elbiler står en Volkswagen Boble av den sjeldne sorten — en 1965-modell Baja Bug som bærer på en historie som strekker seg helt til California-ørkenen.
Eieren, Kjetil Grønvik, ankommer fotograferingen etter en omvei på førti minutter. «Google Maps var ikke helt på nett,» sier han med et skjevt smil. Men man mistenker raskt at det ikke bare var teknologien som sviktet — med denne bilen er det alltid om å gjøre å ta den lengste veien.
Den stålrøde sommeren i Trondheim har vært perfekt for den gamle bobla. Der den står foran fotografen, rister den lett, som en hund som har ventet for lenge på luftetur. Lyden er et kapittel for seg selv — en blanding av brumming og knatring som får forbipasserende til å snu hodet.
«Den høres ut som om du kommer i åtti ned en grusvei, mens du egentlig bare triller,» sier Kjetil, og legger til: «Ja, den høres raskere ut enn den er.»
Et tilfeldig møte med en klassiker
Planen til Kjetil var egentlig aldri å eie akkurat denne bilen. Men noen biler har en egen evne til å finne eieren sin.
Bobla hadde blitt fraktet til Norge som en del av et flyttelass. Av ulike grunner ble den stående på lager i lang tid, før noen innså at den måtte finne en ny eier. Tilfeldighetene ville ha det til at Kjetil stod der — på riktig sted til riktig tid — og fikk muligheten.
Å få den registrert i Norge kunne ha blitt et mareritt. Men da Statens vegvesens spesialgruppe for godkjenning av amatørbygg (SFOOR) fikk se bilen, skjønte de at dette var et klassisk eksemplar av en Baja Bug — og at arbeidet var originalt, utført i California. Dermed tok det bare rundt et halvt år før bilen fikk norske skilter.
Fra California til Midtbyen
Historien bak bilen er alt annet enn hverdagslig. I sin tid var den firmabil for JADA VW Service, et verksted som ikke bare skrudde på bobler, men også deltok i noen av verdens mest krevende offroad-løp — Baja 500 og Baja 1000.
Baja 500 er et meksikansk terrengløp på Baja California-halvøya, arrangert av SCORE International. Løypa har vært omtrent den samme gjennom årene, som en rundbane med start og mål i byen Ensenada. Lengden ligger som regel litt under 500 miles, altså rundt 800 kilometer.
Deltakere kommer i alle slags kjøretøyklasser: fra de voldsomme Trophy Trucks til motorsykler, UTV-er, spesialbygde buggyer — og nettopp Baja Bugs. Sistnevnte er ombygde Volkswagen Bobler, tilpasset sand, stein og krevende terreng.
Mer enn «bare en boble»
For mange er en boble en boble — koselig, rund, og kanskje litt nostalgisk. Men denne bilen er noe mer. Det er ikke bare formen og motorlyden som skiller den ut, men hele uttrykket. Den har den karakteristiske hevede klaringen, brede terrengdekk, og en patina som ikke er til salgs i noen butikk.
Den mest iøynefallende detaljen? Pinstripen — den håndmalte linjedekoren som snirkler seg over karosseriet. Detaljene er så presise og lekne at man blir stående og studere dem lenge.
«Har du mulighet til å se den en dag, gjør det,» mener fotografen. «For dette er klassisk bilhistorie på sitt morsomste.»
En bil som inviterer til historier
Når bilen ruller gjennom Midtbyen, skjer det alltid det samme: folk stopper, peker, og smiler. Noen roper etter Kjetil, andre kommer bort for å stille spørsmål. De eldre nikker gjenkjennende, kanskje med minner fra ungdommens bobler. De yngre spør gjerne om den er elektrisk — og får et lunt glis til svar.
Kjetil selv er ikke den som polerer bilen til museumsstandard. Han liker å bruke den. Baja Bug-en er ikke laget for å stå under presenning, den er bygget for å kjøres — om det så er på asfalt, grusvei eller et gjørmete jorde.
«Det er alltid en liten kamp å holde den i gang,» innrømmer han. «Men det er verdt det. Den gir mer kjøreglede enn alt annet jeg har hatt.»
Et stykke rullende kulturarv
I bilmiljøet i Trondheim er Baja Bug-en til Kjetil allerede en snakkis. Den representerer noe man ser mindre og mindre av i dagens bilpark: personlighet. Den bærer på en historie som både er lokal og internasjonal, en bro mellom 60-tallets California og Trøndelags sommergater.
For Kjetil handler det ikke bare om motor og mekanikk. Det handler om å videreføre en tradisjon, å bevare et lite stykke bilkultur som kunne ha forsvunnet på et lager.
Når sola skinner og motoren knatrer under panseret bak, er det som om tiden står stille et øyeblikk. Da er det ikke så nøye om turen tar 10 minutter eller 40 — kanskje er det nettopp poenget.
Dette er ikke bare en bil. Det er en fortelling på fire hjul, med spor av ørkensand i DNA-et og et smil i fronten. Og i en by der bilene blir stadig mer like, er det noe eget med å høre lyden av en Baja Bug som sniker seg fram gjennom gatene, som om den har en hemmelighet den ikke helt vil dele — men gjerne lar deg gjette på.
