Det er sommer i Norge. Gresset er grønt, sola varmer kinnene – og et sted utenfor allfarvei i Hokksund dirrer luften av spent konsentrasjon, kruttlukt og latter. Over 2000 skyttere fra hele landet har samlet seg for å kjempe om edelt metall under årets NM i feltskyting med håndvåpen. Dette er en uke fylt med konkurranse, kameratskap, dugnadsånd – og et aldri så lite kulturelt innslag du ikke så komme.
Samarbeid på tvers – en feltfest i fellesskap
Det store arrangementet i Hokksund er ikke blitt til over natten. Bak de presise skuddene og de glitrende medaljene ligger det ett år med nitidig planlegging og samarbeid mellom åtte klubber: Røyken & Hurum, Nesbyen, Modum, Aron, Nedre Eiker, Svelvik og Ringerike – med Hokksund som vertskap.
– Det er faktisk et understatment å si at arrangørene av felt NM løfter lista hvert år, sier en smilende representant fra arrangørkomiteen, og skuer utover det kompakte, universelt utformede anlegget.
At banen var lett tilgjengelig for alle deltakere – også de med nedsatt funksjonsevne – var ikke tilfeldig. Tilrettelegging har vært en rød tråd i planleggingen, og det var mange som bemerket hvor profesjonelt alt var gjennomført.
Dugnad i særklasse
I en tid der ordet «dugnad» ofte møtes med en stille gjesp eller et diplom fra tidligere tider, er det forfriskende å se hvordan skytemiljøet mobiliserer. Over 100 frivillige var i sving hver dag – fra tidlig morgen til sen kveld. De smilte, organiserte, skrudde, ryddet, laget mat og veiledet skyttere med en energi som kunne fått selv OL-funksjonærer til å nikke anerkjennende.
– Vi «gunner» på, bokstavelig talt, lo en av dem, mens han klargjorde en standplass for neste pulje.
Og det er kanskje det som gjør denne sporten så spesiell – samholdet. Dugnadsånden lever, og ikke bare det: Den blomstrer.
Live fra feltet
Selv om ikke alle kunne være fysisk til stede i Hokksund, kunne ingen klage på dekningen. Forbundet var aktive hele uka med oppdateringer, og for andre gang ble finalene direktesendt. Livesendingen slo godt an hos publikum, både blant gamle skytterveteraner og nysgjerrige førstegangstittere.
– Jeg satt med kaffen i hånda og heiet hjemmefra, skrev en av følgerne på sosiale medier. – Det var nesten som å være der.
Dekning i særklasse – bilder og video hver dag
For å gi både deltakere og publikum en enda rikere opplevelse, har årets arrangement hatt et tett og godt samarbeid med Norges Sportskytterforbund. Hver dag under mesterskapet har det blitt produsert videoer med høy kvalitet, fylt med stemning, intervjuer og action fra feltløypene. I tillegg har det blitt tatt en rekke flotte bilder som er publisert på forbundets egen Flickr-konto – til stor glede for alle som ville følge med, enten de var på banen eller hjemme i godstolen.
– Dette er viktig for å vise fram idretten vår på en levende måte og nå ut til flere, sier en fornøyd skytter i løypa.
Resultatet? Fullt engasjement i kommentarfeltene, delinger i hopetall – og ikke minst: nye nysgjerrige sjeler som kanskje vil teste skyting neste år.
Morgan Kane og revolverdagen
Skyttere er kjent for presisjon, konsentrasjon og stoisk ro – men denne gjengen vet også å by på seg selv. På revolverdagen ble stemningen løftet ytterligere da Nesbyen, representert ved Jørgen og Sten, tok scenen med «Balladen om Morgan Kane». Med gitar og glimt i øyet ga de publikum et kulturelt innslag som garantert går inn i NM-historien som et av de mest minneverdige.
Profesjonell til fingerspissene
Et så stort arrangement krever ledelse med erfaring og ro. Teknisk delegat Morten Støen har hatt rollen som bauta – en som både skyttere og arrangører stoler på. Hans erfaring og presisjon har vært avgjørende for at alt fra sikkerhet til løypeoppsett har gått på skinner.
Juryen ble satt sammen av noen av de mest erfarne i landet, og jobben de gjorde imponerte alle. Juryleder Frank Lien ble omtalt som «den rolige stemmen midt i stormen», mens juridisk støtte Pål Kristoffer Sørvoll leverte langt over forventning. Også Lasse Hovd fikk ros for sin erfaring og sitt detaljerte blikk – en viktig støttespiller hele uka.
Arrangører med stålkontroll
I kulissene, men alltid til stede, finner vi tre av arrangementets mest sentrale skikkelser: Cato Brekke, Heidi Myrvold og Hans Olav Løen
Cato Brekke har fungert som arrangementets hjertestarter. Når ting lugget, var han der. Når noen manglet svar, fant han løsningen. Og når strømmen plutselig gikk? Ja, da var Cato der å jobbet med løsning. (å når kameraet skulle filme intervjuer, så var han der med mikrofon)
– Jeg tror ikke han har sovet hele uka, spøkte en frivillig.
Heidi, kjent for sin struktur og løsningsorienterte tilnærming, har hatt kontroll på alt fra tidsskjema til toalettpapir. Ikke nok med det – hun er også en skytter i toppklasse.
Hans Olav Løen som har vært høyt og lavt og over alt i prosjektet siden ideens unnfangselse.
Utstillerne og sponsorene – mer enn bare reklame
Et NM krever ressurser, og da er solide samarbeidspartnere avgjørende. Årets utstillerområde var et trekkplaster, og mange tok turen innom både for å handle, titte – og slå av en prat.
Blant de som bidro, finner vi Erik Bækkevold – både som utstiller, jurymedlem og skytter. En mann med mange hatter, men like blid uansett hvilken han hadde på.
– Det er viktig å vise seg fram, men også å bidra til fellesskapet, sier han.
Et fellesskap som varer
Noe av det mest rørende med NM i feltskyting er tradisjonen: Fjorårets arrangør, Rena PK, har vært tett på i planleggingen, og det er nærmest blitt en selvfølge at man gir stafettpinnen videre med både råd og ressurser.
– Det er ikke konkurranse oss imellom. Vi vil alle at dette skal bli best mulig – hvert år, sier en representant fra Rena.
Allerede klare for neste år
Når stillheten senker seg over banen etter en intens uke, og siste skudd er avfyrt, sitter inntrykkene igjen. Smilene. Samholdet. Sola som glitrer over skivekanten. Kanskje noen tenker tilbake på egen prestasjon – kanskje noen gleder seg over en medalje. Men de fleste tenker nok allerede på neste år.
For i feltskytingens verden er NM ikke bare en konkurranse. Det er en samlingsplass. En festival. En folkefest med ørepropper og pistolhylser.
Så, hva nå?
Jo – nå er det bare å sette seg i godstolen, ta en velfortjent pust i bakken, og kanskje… kanskje kaste et blikk på kalenderen og notere datoene for 2026. Det er bare ett år til neste kapittel av «Årets vakreste eventyr».
Vi sees i felt løypa!
