Ørlandet, Trøndelag – Juli 2025
Når sola står høyt over Trøndelagskysten og gradestokken presser seg godt forbi 25-tallet, vet du at sommeren har meldt sin ankomst. Og med den – Norgesmesterskapet i baneskyting. På den flate halvøya ytterst mot havet ble det i år arrangert en hel uke med intens presisjon, konkurranse og fellesskap. Og det hele startet i et historisk område kjent for både festningsverk, flybase og nå – skytesportens høyborg for en uke.
Men Ørlandet handler ikke bare om geografi og vær. Ørlandet Sportsskyttere er en klubb med dype røtter, solid kunnskap og tradisjoner som strekker seg langt tilbake. De har utviklet både utøvere, instruktører og juryfolk på nasjonalt nivå – og det merkes. Arrangørstaben satte standarden for hva et NM skal være: profesjonelt, inkluderende og gjennomført.
Mandag – Fokus på presisjon og ro
Uken åpnet med en av de mest krevende øvelsene i baneskyting: fri pistol. Dette er skytesportens svar på Formel 1 – 50 meter avstand, blinker små som fyrstikkesker og en konkurranse som krever total kroppskontroll, sylskarpt syn og mental ro.
Det var en stille åpning på NM-uka, men det var en stillhet ladet med spenning. Man kunne kjenne intensiteten i luften like tydelig som varmen fra sola. Fra ungdom til veteraner, fra debutanter til ringrever – her handlet det om å mestre det enkle i det vanskelige: ett skudd, én blink, ett øyeblikk.
Tirsdag – Skyggespill og tidlig presisjon
Dag to begynte allerede klokken ni. For de som skjøt i de første lagene var det en liten gave – sola hadde ennå ikke rukket å koke opp lufta, og skytterne fikk nyte en sval start på dagen. Øvelsene var preget av raske overganger og hurtig skyting, og blikkene fulgte skivene som danset mot den blå trønderhimmelen.
Sankthansholet – det lokale skyteanlegget – viste seg fra sin beste side. Selv om Ørlandet er kjent for sin vind, var det denne dagen knapt et pust i luften. Det ble en konkurransedag preget av rytme, teknikk og nervestyrke, og på uteplassen ved skytterhuset samlet folk seg rundt skjermer for og følge med på hvordan skytingen gikk.
Onsdag – Veien videre går via trening og innsikt
Midt i uka ble det konkurrert i både standardøvelser og treningsdisipliner. For noen ble dette et slags pusterom, en mulighet til å teste utstyr og taktikk før de store dagene kom. For andre var det ramme alvor – et nytt sett med utfordringer og en ny sjanse til å levere.
Selv om enkelte øvelser ikke hadde NM-status, var engasjementet like høyt. Blant skytterne var det liten forskjell mellom trening og konkurranse – innsatsen var maksimal, og de små justeringene kunne være avgjørende senere i uka.
Torsdag – Solkrem, stødig hånd og knivskarpe marginer
Når man passerer midtveis i en NM-uke, begynner kroppen å merke det – varmen, stillheten, og presset. Men akkurat denne torsdagen virket det som deltakerne hadde funnet rytmen. Det luktet solkrem i standplassområdet, og mange visste nå nøyaktig hvor de skulle stå, puste og skyte.
Det var presisjonspistol som sto på programmet – både i fin- og grovkaliber. Marginene var mikroskopiske, og det ble en dag hvor stillheten mellom skuddene nesten var mer intens enn selve smellet. Stemningen var rolig, men fokusert. For flere var dette ukas viktigste øvelse, og det kunne merkes på konsentrasjonen.
Fredag – Finalestemning og uventede høydepunkt
Fredagen ble noe helt for seg selv. Det var duellskyting og finaler – en form for skyting der taktikk, timing og tempo går hånd i hånd. Publikum kom tettere på dramatikken, og det ble tydelig at skytesporten har en dramatisk side.
I tillegg var dette dagen hvor flere kvinner fikk skinne – ikke bare i egne klasser, men også med prestasjoner som vitnet om at rekrutteringen har båret frukter. Mange unge utøvere imponerte, og blant de eldre ble det nikkende respekt når navn som tidligere kun sto på resultatlister, nå ble heiet frem av publikum ved skytter huset.
Lørdag – Siste smell og fulltreff på stemning
Med skyfri himmel og nesten 30 varmegrader på gradestokken avsluttet NM-uka med hurtigskyting – både i fin- og grovkaliber. Det ble en dag med tempo, raske skudd og pulserende energi. Og selv om mange begynte å kjenne på både varme og slitasje, var det full innsats til siste slutt.
De siste finalene ble et fyrverkeri av konsentrasjon og rutine. Publikum, som nå var blitt en blanding av familie, funksjonærer og skyttere som var ferdigskutt, satt klistret til skjermen fulgte dramaet til siste skudd var dratt av. Og med det – var NM 2025 på Ørlandet over.
Mer enn bare konkurranse
Bane-NM på Ørlandet ble ikke bare et mesterskap med skudd og medaljer. Det ble et møtepunkt for generasjoner, klubber og ildsjeler. Fra de yngste som skjøt sine første konkurranser til veteranene som måtte dytte skytebrillene litt høyere opp på nesen – alle delte de én ting: gleden over sporten.
Og kanskje viktigst av alt: Det ble en uke hvor fellesskapet i norsk skyting kom tydelig til syne. På Ørlandet var det ikke bare presisjon og poeng som ble målt – det var også smil, støtte og stolthet.
