TRONDHEIM, JONSVATNET – Det er midtsommer og nesten solsnu. Stillheten ved skytebanen ved Engelsås brytes av kontrollerte skudd som treffer blink etter blink. Fra 19. til 21. juni arrangerte Nidaros Skytterlag sitt årlige stevne, og nok en gang viste det frivillige skyttervesenet (DFS) at det fortsatt har en stødig plass i det norske foreningslivet.
Selv om dette ikke er det storslåtte Landsskytterstevnet som hvert år sendes på NRK, hersker det ingen tvil om at innsatsen og engasjementet til deltakerne er på samme nivå. I dag er DFS mer enn bare en konkurranseform – det er en tradisjon, en treningskultur og et fellesskap bygget på år med frivillig arbeid.
En rik historie
DFS – Det frivillige Skyttervesen – ble opprettet ved stortingsvedtak 30. juli 1892, og trådte i kraft året etter. Bak etableringen lå det en intens og langvarig strid mellom to av datidens store bevegelser innen fysisk fostring: Folkevæpningen og Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. For å motta statsbidrag, måtte skytterlagene gå sammen i én organisasjon, og grunnlaget for det moderne DFS ble lagt i Kristiansund sommeren 1893.
Siden da har skyttervesenet utviklet seg både som idrett og beredskapsressurs. I glansdagene hadde «hver grend sitt lag», og på det meste fantes det flere tusen skytterlag spredt over hele landet. I dag er det fortsatt om lag 820 lag i drift – og alene i Trøndelag finnes det rundt 50 aktive.
Dugnad og dedikasjon
Nidaros Skytterlag har brukt utallige dugnadstimer på å ruste opp standplassen og fasilitetene ved Engelsås. Omkledningsrom er satt opp, området er ryddet, og sikkerheten er nøye ivaretatt. Det er imponerende å se hvor mye som legges ned av tid og krefter for å gi deltakerne et trygt og profesjonelt stevne. I en tid der mange idretter sliter med både rekruttering og frivillige, står DFS fortsatt stødig. Her er det generasjoner som møtes – unge debutanter og erfarne skyttere side om side. Selv om deltakelsen ikke er like omfattende som på 80- og 90-tallet, da DFS hadde en høy stjerne i mange lokalsamfunn, bærer stevnet tydelig preg av en levende og engasjert kultur.
En krevende sport
Skytesport handler ikke bare om å trykke på avtrekkeren. Det er millimeterpresisjon, mental kontroll og utholdenhet som gjelder. For den uinnvidde kan det være overraskende hvor mye teknikk og trening som kreves. I det stive konkurranseantrekket – som ser ut som noe hentet fra en annen tid – beveger utøverne seg sakte, nesten stivt, men blikket er målrettet.
En etter en går skuddene. Pulsen stiger. Alle øyne er rettet mot skjermen som viser treffene i sanntid. Og når serien er over, kommer smilene. Lettelsen. Gleden over å ha truffet, kanskje satt personlig rekord, eller rett og slett fått bekreftet at treningen gir resultater.
Rekruttering og fremtid
Selv om DFS i dag ikke er like kjent blant ungdom som fotball eller e-sport, er det likevel mange som oppdager gleden i den særegne kombinasjonen av presisjon, disiplin og fellesskap. Skyting som konkurranseform stiller krav til ro, tålmodighet og konsentrasjon – egenskaper som i dag kanskje er viktigere enn noen gang.
Nidaros Skytterlag og andre lag rundt om i landet gjør en solid innsats for å holde rekrutteringen oppe. Ungdomsskyting, treningstilbud og ikke minst det sosiale rundt stevner og dugnader gjør DFS til en arena der folk kan møtes på tvers av alder og bakgrunn.
En åpen invitasjon
For de som er nysgjerrige på en sport som utfordrer både kropp og hode, er det verdt å vurdere en tur til nærmeste skytterlag. Man trenger ikke å ha erfaring – det finnes innføringskurs, trenere og et godt miljø som tar imot nybegynnere med åpne armer.
Som en av de frivillige ved stevnet uttrykte det:
– Vi skyter ikke bare for å konkurrere, men for å bevare en viktig del av norsk kultur og beredskap. Og for å ha det moro sammen, selvsagt.
Skytingens fremtid.
Stevnet ved Engelsås er ikke bare et sportslig arrangement – det er et symbol på utholdenhet og tradisjon. I år var det mange sterke prestasjoner og høy deltakelse, men kanskje enda viktigere: et fellesskap som viser at DFS fortsatt har sin plass i det moderne Norge.
Når solen snur og sommeren er på sitt høyeste, samles skyttere, frivillige og publikum ved banen. Ikke bare for å konkurrere, men for å holde en tradisjon i live – en tradisjon som ble skapt for over 130 år siden, men som fortsatt skyter blink i dagens samfunn.
