Koteng Arena, Trondheim – I den stille uken før påske, mens mange trøndere hadde begynt å senke skuldrene og planlegge feriedager, ble det alt annet enn stille på Koteng Arena. Rosenborg Kvinner tok imot Vålerenga til et oppgjør som ble både intenst, fysisk og – til tider – underholdende på en måte som definitivt viser hvorfor kvinnefotball fortjener langt mer oppmerksomhet. Foran en nesten full tribune preget av godt humør og ryddige supportere, fikk publikum servert 90 minutter med dueller, kort, mål – og en dommertrio som virkelig fikk kjørt seg.
Kampen startet jevnt – men Rosenborg tok føringen
Det var Vålerenga som åpnet med mest ballbesittelse, men Rosenborg viste tidlig at de ikke hadde tenkt å legge seg bakpå. Første omgang ble i stor grad preget av et spill som gikk fram og tilbake, med lite virkelig farlig spill foran mål, men desto flere harde dueller og tydelige intensjoner fra begge lag om å dominere midtbanen. Etter 28 minutters spill fikk hjemmelaget en gyllen mulighet. Synne Aunehagen fikk kontroll på ballen og nølte ikke da sjansen bød seg. Med presisjon og ro plasserte hun ballen i nettet bak Vålerenga-keeperen, og dermed sto det 1–0 til Rosenborg.
Målet ble kampens første virkelige høydepunkt, og det løftet stemningen både på banen og på tribunene. Resten av omgangen fortsatte med høy intensitet, men lite endring i stillingen – og det var tydelig at begge lag ønsket å vise styrke både teknisk og fysisk.
Andre omgang: Kaos, selvmål og kortbonanza
Andre omgang startet på verst tenkelige vis for Vålerenga, som raskt fikk merke at Rosenborg ikke hadde planer om å roe ned. Allerede etter få minutter pådro Agnes Birgitta Nyberg seg kampens første gule kort etter en situasjon der en Rosenborg-spiller ble håndtert ned. Like etter – i kampens 49. minutt – oppsto det full forvirring foran Vålerenga-målet. Ballen danset mellom ben og forsvarere, før den plutselig havnet i nettet. Etter litt konferering og vurdering ble målet kreditert Sara Iren Lindbak Hørte – et selvmål, og dermed sto det 2–0 til hjemmelaget.
Vålerenga forsøkte å svare, men fikk det ikke til å stemme offensivt. I stedet økte frustrasjonen, og dommertrioen Karoline Marie Jensen, Helle Reiten og Tomine Espedal Strand fikk stadig mer å gjøre. Etter 53 minutter måtte de igjen gripe til kortstokken – denne gangen var det Hanna Dahl som fikk gult. Og det stoppet ikke der: mot slutten av kampen, da frustrasjonen virkelig begynte å boble over, kom det to nye gule kort. Først til Rugile Maria Rulyte i det 88. minutt, og deretter til Beate Marcussen bare to minutter senere. Det ble med det. Ingen flere mål, men mye fysisk spill og en intensitet som holdt publikum engasjert helt til siste sekund.
Supporterne: Et lyspunkt på tribunen
Det skal også rettes en stor honnør til både Rosenborgs og Vålerengas supportere. I en kamp der det kokte på banen, var det eksemplarisk ro og god stemning på tribunene. Vålerenga har hatt et litt rufsete rykte rundt enkelte supporteropptredener, men denne kvelden i Trondheim fremsto de som støttende, respektfulle og fullt engasjerte – akkurat slik supporterkultur bør være.
En kamp som viser hvorfor kvinnefotballen fortjener plass
Det er dessverre fortsatt slik at kvinnefotball i Norge blir sett ned på av enkelte. Den forestillingen fikk seg imidlertid et realt skudd for baugen denne onsdagen. Det var innsats, spenning og høy underholdningsverdi – og samtidig en påminnelse om at fotball handler om lidenskap, vilje og samspill, uansett kjønn.
Rosenborg viste gjennom hele kampen at de var det beste laget, og seier var vel fortjent. Vålerenga kjempet tappert, men klarte aldri å svare på trøndersk tempo og intensitet.
For dem som fortsatt lurer på om en kvinnefotballkamp er verdt å få med seg: Ja, det er den. Ikke fordi det nødvendigvis er raskere, tøffere eller mer teknisk enn herrefotball – men fordi det er ekte fotball. Og denne kvelden på Koteng Arena fikk vi akkurat det.
