HAVSTEIN KUNSTGRESS, 13. APRIL 2025: Det var varmt i lufta og årets første NM-kamp, og Ranheim TF hadde tatt turen over Byåsenhøyden for å møte Sverresborg på Havstein kunstgress. At det skulle bli et fyrverkeri av en kamp, var det kanskje bare påskeharen som hadde forutsett – men vi andre fikk også vår belønning: hele fire mål, noen nerver, et selvmål, en håndfull nesten-gule kort og ett som faktisk traff lomma.
2024: En sesong å lære av?
Ranheim kommer fra en 2024-sesong som var både urytmisk og uforutsigbar – litt som en Trønder-rock-ballade: noen høyder, noen dype bølgedaler, og litt for mange omkamper med seg selv. Nå står 2025-sesongen og banker på, og kanskje blir dette året hvor Ranheim får vist at de kan styre skuta fra fjæra igjen – med kompasset rettet mot en ny vår?
Drømmestart og et marerittminutt
Det var aldri noen tvil om at denne kampen betydde noe for begge lag. Det var trøkk i duellene, hissige rop fra side kantene og en hoved dommer som fikk kjørt seg fra første spark. Men det startet så fint for Ranheim: Etter 18 minutter curlet Mikael Tørset Johnsen ballen vakkert inn i nettet bak Sverresborgs keeper.
Så – bare to minutter senere – det som ikke skal skje: Ranheims Phillip Skåren blir uheldig, og ballen går inn i eget mål. 1–1. Det var kanskje påskens første selvofring, men neppe den han selv hadde håpet å bidra med. Skåren ristet på hodet, lagkameratene klappet ham på skuldra, og kampen gikk videre med høy puls og høylytte instrukser fra begge benker.
Taktiske bytter og et Saga-øyeblikk
Etter pause ble det tydelig at dette var en kamp med nerver – og muskler. Spillet bølget, og kampen bar preg av at begge lag visste hva som sto på spill. Sverresborg gjorde flere bytter, og det smarteste var trolig å sette inn Aksel Lervåg Saga. For i det 68. minutt eksploderte Havstein kunstgress i jubel da nettopp Saga satte inn 2–1 for hjemmelaget – og Sverresborg var plutselig med i kampen.
Men det var en glede som skulle vise seg å være kortvarig. For knappe ti minutter senere dukket Oliver Kvenbø Holden opp som lyn fra klar himmel, og sendte ballen i maskene bak Sverresborgs keeper. 2–2 – og Ranheim var ikke ferdige med å blande seg inn.
Full fres i påskesola – og Ranheim drar fra
Med energien til en småunge på sukkerkick etter påskeegg, presset Ranheim på. Og i det 83. minutt fikk de betalt: Gustav Busch Trend Mogensen satte inn 3–2, og Sverresborg begynte å se ut som et lag som hadde løpt etter skygger i 80 minutter. Om det var frustrasjonen som slo inn, eller om Ranheim bare hadde senket skuldrene, er ikke godt å si – men i det 88. minutt satte Marcus Elmgren inn Sverresborgs andre scoring etter et nydelig løp og smart avslutning. Plutselig 3–2, og nå satt vi ytterst på tribunekanten igjen.
Men det skulle ikke bli noe mirakelcomeback. Ranheim svarte umiddelbart med et fjerde mål – og satte med det punktum for kampen. Kampens siste notis gikk til Leander Skammelsrud som fikk gult kort – og kanskje også et ekstra blikk fra dommeren, som nok hadde sett nok småfrekke taklinger for én søndag.
En kamp som kunne vippet begge veier
Sluttresultatet ble 4–2 til Ranheim, og selv om det kanskje ser tydelig ut på papiret, var dette alt annet enn en enveiskjøring. Sverresborg var på høyde store deler av kampen, og hadde marginene vært på deres side – eller dommeren litt mer raus med kortstokken – kunne dette like gjerne vippet i deres favør. Ranheim viste likevel kvalitet i avgjørende øyeblikk, og nå venter Sogndal i Frøya Storhall i neste kamp. Det blir en ny test – og en ny mulighet for Ranheim å vise at 2025 ikke skal være som 2024.
Et lokaloppgjør med trøkk – og håp
Denne søndagen fikk vi alt man ønsker i en god kamp: fart, mål, følelser, og ikke minst et lokalt derby der ingen ville tape. Påsken kom tidlig i år – og med den også troen på en ny vår for trøndersk fotball.
